Forskningssamarbeidet med EU

Resultatene fra Konkurranseevnerådets møte 25. – 26. november - Forskning

Mens diskusjonen om de generelle sakene samt ”Space Council” og ITER forløp som forventet, ble det dramatikk i debatten om ny forskningspolitikk.

Utkast til referat fra møtet kan lastes ned her.

Se forhåndsomtale her.

Se omtale i CORDISNews her.

Nærmere omtale nedenfor.

Konkurranseevnerådets møte 25. - 26. november

Det andre Konkurransevnerådsmøtet under det nederlandske formannskapet går av stabelen 25. – 26. november.  Midt i møtet, om ettermiddagen den 25., gjør en et opphold på noen timer for å gi rom til det første møtet i ”Space Council”.  I "Space Council" deltar Norge som medlem av ESA, European Space Agency.

Ved siden av 

• sak 11: rommet og "Space Council", er de viktigste forskningssakene i rådsmøtet
• sak 12: ITER, International Thermonuclear Experimental Reactor
• sak 13: oppfølging av diskusjonen om ny forskningspolitikk, jf. Kommisjonens meddelelse av 26. juni "Science and technology, the key to Europe's future – Guidelines for future European Union policy to support research"

Men også de innledende, generelle diskusjonene om

• sak 3: den økonomiske situasjonen og konkurranseevnen samt
• sak 4: forberedelsene av midtveisgjennomgangen av Lisboastrategien -  rapporten fra høynivågruppen om Lisboastrategien, ledet av Wim Kok

har stor betydning for forskningspolitikken.

EU er på vei inn i viktige beslutninger om forsknings- og innovasjonspolitikken, og dette møtet i konkurransevnerådet vil være en av milepælene i denne prosessen. 

Her er lenker til agenda og bakgrunnsnotat:

AGENDA - 2624th COMPETITIVENESS (Internal market, Industry and Research) Council meeting -Brussels, 25 and 26 November 2004

Draft BACKGROUND NOTE - 2624th COMPETITIVENESS (Internal market, Industry and Research) Council meeting -Brussels, 25 and 26 November 2004

Nedenfor følger utkast til dagsorden (svensk).

Den økonomiske situasjonen og konkurranseevnen

Diskusjonene åpnes allerede under middagen om kvelden den 24. november med en bred gjennomgang av den økonomiske situasjonen og konkurranseevnen. Til grunn for gjennomgangen ligger dokumentene

European Competitiveness Report 2004, Commission Staff Working Document (NB! 355 sider)

Benchmarking Enterprise Policy: Results from the 2004 Scoreboard, Commission Staff Working Document

Benchmarking Innovation Policy: Results from the 2004 Scoreboard – (foreløpig ikke publisert, men følg med her: "European TrendChart on Innovation")

Kok-rapporten blir referansedokument - også for forskningspolitikken

Som sak 4 skal konkurranseevnerådet diskutere rapporten fra høynivågruppen om Lisboastrategien, ledet av Wim Kok.

Kok-rapporten gir en helhetlig og velskrevet fremstilling av Lisboastrategien og EUs utfordringer. Kritikere har fremholdt at den er god på diagnosen men lite kreativ og uspennende når det gjelder hva som kan gjøres. Men spørsmålet er vel heller om ikke det er velkjente og ganske trauste tiltak som må til for å bedre landenes gjennomføringsevne. Uansett, rapporten blir et referansedokument også for forskningspolitikken. Den kan leses med stort utbytte!

Rapporten fra høynivågruppen om Lisboastrategien, ledet av Wim Kok:

”Facing the challenge The Lisbon strategy for growth and employment”

Mer om rapporten og diskusjonen nedenfor.

Konkurranseevnerådet og "Space Council"

Rompolitikk og ”Space Council” er eget agendapunkt (sak 11) i Konkurranseevnerådet, samtidig som ”Space Council” så å si inngår i Rådets møte ved at det arrangeres ”back to back” til Rådsmøtet. Dette betyr at Rompolitikk både gjelder Rådets forberedelser til ”Space Council” og konklusjonene etter. 

Dette er fordi ”Space Council”, som er hjemlet i rammeavtalens artikkel 8 mellom EU og European Space Agency, ESA, ikke fatter formelle beslutninger.  Formelle beslutninger vil måtte tas innenfor EUs og henholdsvis ESAs egne formelle organer og prosedyrer.

”Space Council” er møte mellom ministrene i EU og ESA, (hvor Norge er medlem), og vil konsentrere seg om det fremtidige europeiske romprogrammet (foreslått som en del av 7. rammeprogram). Det nederlandkse formannskapet ser ”Space Council i nær sammenheng med Konkurranseevnerådets møte og omtaler det som en del av denne begivenheten. Se her (på nederlandsk).

Hva er bakgrunnen?  Hva kommer opp på møtet?

Hva skjer med ITER?

ITER er sak 12 i Konkurranseevnerådets møte.

Etter at EU besluttet at at den europeiske kandidaten for sete for den eksperimentelle fusjonsreaktoren skulle være Frankrike (og Spania), Cadarache, har hovedspørsmålet vært om en internasjonalt kan bli enige om ett sete.

Etter at forhandlingene med Japan foreløpig ble sluttført 9. november uten at en var kommet til enighet, jf. ITER talks end without agreement, har Kommisjonen foreslått en ny vinkel i forhandlingene. Commission proposes change to ITER negotiating position

Forslag til uttalelse - Ny forskningspolitikk for EU

Dette er sak 13. i det kommende møtet i Konkurranseevnerådet: Ny forskningspolitikk for EU: "Science and technology, the key to Europe's future – Guidelines for future European Union policy to support research".  Se også tidligere omtale på webloggen her.

Kommisjonens meddelelse ble lagt frem 16. juni og var til diskusjon på forrige møte i Konkurranseevnerådet.  Nå har arbeidsgruppen for forskning under Rådet arbeidet en tid med et forslag til uttalelse som skal behandles.

Diskusjonene om ny forskningspolitikk tetner nå til, og selv om Kommisjonens forslag til ny forskningspolitikk med 6 akser og forslag til to nye spesifikke programmer (rom og sikkerhet) har fått en god velkomst, så er det uenighet om vinklingen på flere av aksene. Tar en i betraktning de kommende mer skjerpede diskusjonene om Financial Perspectives, kan flere deler av Kommisjonens forslag komme direkte i skuddlinjen.

Etter COREPERs behandling av utkast til Rådskonklusjoner, registrerte en at selv om det i overveiende grad er enighet om forslaget til konklusjoner, så har flere delegasjoner reist problemstillinger til noen få spørsmål.  Disse spørsmålene vil bli satt under debatt i Rådsmøtet:

- grunnforskning og den nye operative mekanismen, jf. s. 12 i utkastet

- forskningsinfrastruktur og bruk av det potensialet de nye medlemslandene utgjør, jf. s. 10

Se omtale nedenfor.

Konklusjoner - Konkurranseevnerådets møte 24. september – forskning

Rådets konklusjoner på forskningssakene er på de vesentlige punktene i samsvar med forslagene, jf. forhåndsomtalen.

Den mer generelle diskusjonen under punktet den økonomiske situasjonen og konkurranseevne, bygget videre på det uformelle ministermøtet i juli.

Minister Brinkhorst kommenterte situasjonen under ministrenes middag kvelden før møtet.

Kommissær for Næring og Informasjonssamfunnet, Olli Rehn, snakket ved samme middag om "Views on the mid-term review of Lisbon".

Rådskonklusjonene finner du her.

I konklusjonene behandles de direkte forskningsrelevante sakene på sidene:
ITER – s. 18
Instrumentene i rammeprogrammet og ny forskningspolitikk – s. 19
Nanoteknologi – s. 24

En bør en merke seg det fokus Rådet har på ITER, fusjonsprosjektet. Det legges opp til ”finale” konklusjoner på lokaliseringen av ITER neste råds møte 25.-26. november.

Når det gjelder evalueringen av instrumentene i rammeprogrammet, Marimonrapporten og Kommisjonens svar på denne, er det vesentlig enighet mellom evalueringspanelt og kommisjonen – bortsett på et punkt hvor ekspertpanelet vil at søkerne skal være fri i valg av instrumenter, mens kommisjonen mener dett skal kunne styres gjennom arbeidsprogram og komitologien. Legg merke til at ekspertgruppen som Marimon ledet hadde 9 medlemmer, hvorav et medlem fra Norge: Berit Svendsen, Konserndirektør for Teknologi i Telenor.

Når det gjelder ny forskningspolitikk skal de første, prinsippielle, konklusjonene dras på neste rådsmøte 25.-26.november. Fristen for høringen av kommisjonen meddelelse går ut 15. oktober.

Forslaget til strategi for nanoteknologi følges opp av et forslag til en handlingsplan til rådsbehandling kommende vårsesjon.

Omtale av kommende møte i Konkurranseevnerådet 24. september

Kommende møte i Konkurranseevnerådet forventes å behandle følgende forskningsrelevante saker:

• implementering av 6. rammeprogram, jf. Marimon-rapporten og kommisjonens meddelelse om det samme, the Commission responding to the observations and recommendations of the high-level Panel of independent experts concerning the new instruments of the 6th Framework Programme.
• 7. rammeprogram, jf. meddelelsen Science and technology, the key to Europe's future - Guidelines for future European Union policy to support research
• EUs deltakelse i ITER (fusjonsprosjektet)
• strategi for nanoteknologi

Konklusjonene fra det uformelle møtet i konkurranseevnerådet primo juli, se her, vil danne noe av bakgrunnsteppet for møtet 24. september.

Nyttig bakgrunnsinformasjon om sakene finner en på webstedet for Sveriges Regjerings samråd med EU-nämnden.

Rådets arbeidsgruppe for forskning har ferdigbehandlet Marimonrapporten og dradd foreløpige konklusjoner når det gjelder meddelelsen om ny forskningspolitikk. Den siste meddelelsen vil imidlertid bli langt mer substansielt behandlet i rådets møte 25. – 26. november, hvor også resultatene fra kommisjonens konsultasjonsprosess vil foreligge.

Ny forskningspolitikk
Ved første øyekast er det mest forbausende det tilsynelatende fraværet av spenninger i denne diskusjonen. I samtaler med flere kolleger i rådets arbeidsgruppe understrekes at det er for tidlig for konflikter og at det er først når konturene av budsjettet (jf. ”Financial Perspectives 2007-13”) blir synlige at diskusjonen kommer. Landenes posisjoner er i sum velvillige og positive til kommisjonens forslag til ny forskningspolitikk. Hvorfor? Jo for budsjettet er foreslått 2 – 3 doblet, så det er nok ”til alt”. Dessuten har medlemmene av rådets arbeidsgruppe følt behov for utdypninger og klargjøringer, bl.a. når det gjelder teknologiplattformer.

Så langt en har kartlagt landenes tidlige holdninger til ny forskningspolitikk, er de godt beskrevet i Erik Yssens rapport «EUs fremtidige forskningspolitikk: Konturer og konsekvenser», se særlig sidene 21 – 23, men se også diskusjonene i kapitlene 5 – 7 s. 24 – 41. Rapporten kan lastes ned her. Denne rapporten gir meget god bakgrunn for å følge diskusjonen i høst i konkurranseevnerådet.

I uformelle samtaler med kommisjonsrepresentanter understrekes at kommisjonens holdning er at ”collaborative research”, jf. hva som i dag ligger i de tematiske prioriteringene, må videreføres. Dvs. at kutt i budsjettforslaget betyr kutt av nye aktiviteter som grunnforskning (jf. ERC), teknologi-initiativ, ny infrastruktur, egne programmer for sikkerhetsforskning og romforskning. Nå kan det altså synes som om at vesentlige deler av forskningspolitikken avgjøres i forbindelse med beslutningen av ”Financial Perspectives”.

Det er altså konsensus i rådets arbeidsgruppe for forskning når det gjelder tidlig holdning til ny forskningspolitikk, og i dokumentet som har gått fra rådsgruppen til COREPER
• sier en seg glad for debatten og konsultasjonsprosessen om ny forskningspolitikk
• understrekes betydningen av koblinger mellom rammeprogrammet/ERA og IGO’er som Eureka og Cost
• noterer en seg tilnærmingen kommisjonen foreslår (”6+2”) og relevansen til rammeprogrammets årlige rapporter og ”5-års evaluering”
• understrekes behovet for å reflektere over og klarlegge integreringen av horisontale spørsmål rammeprogrammet som internasjonalt samarbeid, industrideltakelse, - særlig SMB, bedre relasjon vitenskap og samfunn, støtte for EUs ”policies”, industriens innovasjon og konkurranseevne som driver for utforming av rammeprogrammet
• inviteres til videre refleksjon med sikte på en grundig debatt i konkurranseevnerådet 25. – 26. november

Strategi for nanoteknologi
Rådets forskningsgruppe ble raskt og uten konflikter enige om forslag til rådskonklusjoner, hvor en gir sterk støtte til at det utvikles en strategi med handlingsplan fremlagt første kvartal 2005.

En bør merke seg at nanoteknologi nå søkes løftet på den politiske agendaen ved at det legges opp til en diskusjon i rådet om nanoteknologi, jf. de 4 spørsmålene for møtet 24. september.

Kort om prosessen med ”Financial Perspectives”Det nederlandske formannskapet har lagt opp til en prinsipiell og trinnvis behandling av Financial Perspectives, jf. disse to korte og leseverdige dokumentene 1 – 2 om opplegget for diskusjon. Men en kan neppe forvente en budsjettmessig avklaring i høst. Da kan en ha større forventninger til Luxembourgs formannskap til våren, hvor statsminister Jean-Claude Juncker også er finansminister og nyvalgt ”Mr. EURO”.

Uformelt møte i konkurranseevnerådet 1. - 3. juli – Maastricht

"Stimulating excellence in Europe, Conditions for knowledge intensive enterprises"

Det deltok i overkant av 30 ministre/head of delegations. Møtet blir av deltakere betegnet som helhetlig godt, organisatorisk meget vel forberedt og hvor møtet i perioder minnet om et formelt rådsmøte, kanskje ikke så rart tatt i betraktning det relativt lave antallet ministre og at møtet var forbeholdt medlemsland. Men deltakerne kom også mer inn på hverandre bl.a. i diskusjoner i break out sessions.

Et korridorspørsmål var hvordan konkurranseevnerådet skal utvikles videre. Som kjent har alle formannskap siden Sevilla-møtet sommeren 2002 hatt målsetting om å få det til å fungere helhetlig og integrert med sikte på å gjøre det til en drivkraft i utviklingen av Lisboa-agendaen. Imidlertid har dette vist seg problematisk og en er på leiting etter grep som kan gi fremgang. Et grep som er gjennomført av ”søsterrådet” Transport – Telekom og Energi, er at en har valgt en pragmatisk tilnærming ved å separere rådsmøtene i tematiske deler. Dette hevder noen vil kunne fungere for også konkurranseevnerådet.

Når det gjelder de overordnede spørsmålene knyttet til Lisboa-agendaen, viser Download presidency_summary.doc

fra det nederlandske formannskapet at ministrene i stor grad har gitt støtte til Bolkesteins innlegg første dag om betydningen av å få Lisboa på kjøl. Diskusjonen for øvrig favnet bredere enn forskning, men oppsummeringen viser et klart fokus på forslag til ny forskningspolitikk for EU.

Av de seks målene nevnt i kommisjonens meddelelse om fremtidig forskningspolitikk, COM(2004) 353, ble følgende hovedmål særlig vektlagt i diskusjonen og konklusjonene:

• Gjøre Europa mer attraktiv for de beste forskerne
• Utvikle forskningsinfrastruktur av interesse for Europa
• Stimulere kreativitet når det gjelder grunnforskning ved konkurranse mellom forskerteam på europeisk nivå
• Lansering av teknologiinitiativ

Men også målet om å skape europeiske sentre for fremragende forskning gjennom samarbeid, ble indirekte berørt gjennom diskusjon av Marimon-rapporten.
Forbedret koordinering av nasjonale forskningsprogrammer var denne gang ikke tema.

Kommentar:
Dette uformelle møtet må karakteriseres som viktig ved at det har lagt et omforenet grunnlag for den videre behandling av EUs nye forskningspolitikk. Ministrene har gått relativt langt i å konkludere når det gjelder:
• forskningsinfrastruktur ved å understreke behovet for Europeisk politikk på feltet og at en ny, operativ mekanisme er nødvendig for å skape ”nye, store, unike og kostbare forskningsinfrastrukturer”
• ”Europeisk Forskningsråd” ved at ministrene uttrykte vilje til å konkludere innen utgangen av året når det gjelder prinsippene for en finansieringsmekanisme for grunnforskning
• endret og økt deltakelse av SMB i europeisk forskning, jf. i denne sammenheng også Marimonrapporten som ministrene kommer tilbake til på det neste møte i konkurranseevnerådet i september
• teknologiplattformer ved å utdype og understreke deres rolle og betydning, men også ved å gjøre det klart at nå vil en ha en diskusjon på politisk nivå om prioriteringene samt at kommisjonen må foreslå en transparent tilnærming når det gjelder støtte til teknologiplattformer gjennom 7. rammeprogram

Det er to finansieringsordninger norske aktører ikke, eller i liten grad, har tilgang til når det gjelder forskning og innovasjon. Det er strukturfondene og European Investmentbank. Disse to EU-verktøyene nevnes stadig hyppigere i forskningssammenheng, så også på dette uformelle ministermøtet. Det anses som viktig at det gjøres en vurdering av om norske aktører kan komme i en svekket konkurranseposisjon i europeisk forskning som konsekvens av at EU tar mer i bruk disse to verktøyene på FOU- og innovasjonsområdet, og vurderer hvilke tiltak som eventuelt kan motvirke en slik mulig svekkelse av norsk konkurranseposisjon.