Forskningssamarbeidet med EU

Konklusjoner - Konkurranseevnerådets møte 24. september – forskning

Rådets konklusjoner på forskningssakene er på de vesentlige punktene i samsvar med forslagene, jf. forhåndsomtalen.

Den mer generelle diskusjonen under punktet den økonomiske situasjonen og konkurranseevne, bygget videre på det uformelle ministermøtet i juli.

Minister Brinkhorst kommenterte situasjonen under ministrenes middag kvelden før møtet.

Kommissær for Næring og Informasjonssamfunnet, Olli Rehn, snakket ved samme middag om "Views on the mid-term review of Lisbon".

Rådskonklusjonene finner du her.

I konklusjonene behandles de direkte forskningsrelevante sakene på sidene:
ITER – s. 18
Instrumentene i rammeprogrammet og ny forskningspolitikk – s. 19
Nanoteknologi – s. 24

En bør en merke seg det fokus Rådet har på ITER, fusjonsprosjektet. Det legges opp til ”finale” konklusjoner på lokaliseringen av ITER neste råds møte 25.-26. november.

Når det gjelder evalueringen av instrumentene i rammeprogrammet, Marimonrapporten og Kommisjonens svar på denne, er det vesentlig enighet mellom evalueringspanelt og kommisjonen – bortsett på et punkt hvor ekspertpanelet vil at søkerne skal være fri i valg av instrumenter, mens kommisjonen mener dett skal kunne styres gjennom arbeidsprogram og komitologien. Legg merke til at ekspertgruppen som Marimon ledet hadde 9 medlemmer, hvorav et medlem fra Norge: Berit Svendsen, Konserndirektør for Teknologi i Telenor.

Når det gjelder ny forskningspolitikk skal de første, prinsippielle, konklusjonene dras på neste rådsmøte 25.-26.november. Fristen for høringen av kommisjonen meddelelse går ut 15. oktober.

Forslaget til strategi for nanoteknologi følges opp av et forslag til en handlingsplan til rådsbehandling kommende vårsesjon.

Resultater fra "Successfully participating in the Information Society Technologies Programme?!"

53 deltok på Norsk Forsknings- og Innovasjonsforums spesialseminar 23. – 24. september. Deltakerlisten kan lastes ned her: Download Deltakerliste.xls

Allerede 6. oktober kan en bidra i oppfølgingen av seminaret ved å delta på Forskningsrådets informasjonsmøte om IST 4. og 5. Call, 6. oktober 2004.

Se artikkelen nedenfor om bakgrunn og mål for seminaret.

For deltakerne fra Norge gjaldt utvalgskriteriet om en hadde deltatt som søker – rammeprogrammet – med hell eller tap. Ellers deltok representanter fra departementene, Forskningsrådet, norske i Brussel og Kommisjonen.

Diskusjonene gikk livlig i de 7 gruppene som fulgte opp innleggene første dag – og her er korte rapporter fra 5 av diskusjonene: Download Rapport.doc

Her er presentasjonene:

Arne Sølvberg, Dekanus, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, NTNU: Download slvberg.ppt

Terje Aaberge, Vestlandsforsking: Download Aaberge.ppt

Rolf B. Haugen, Telenor FoU: Download Haugen.ppt

Dan Andrée, DG Research: Download Andree.ppt

Steinar H. Kvitsand, Norges forskningsråd: Download Kvitsand.ppt

Ernst H. Kristiansen, , SINTEF IKT: Download Kristiansen.ppt

Michael Arentoft, Strategy for ICT Research and Development, DG Information Society: Download Arentoft.ppt

Paul Timmers, eGovernment, DG Information Society: Download Timmers.ppt

Morten Møller, IST Operations, DG Information Society: Download mller.ppt

Gard Titlestad, Mission of Norway to the European Union: Download Titlestad.ppt

Eirik Normann, Research Council of Norway: Download Normann.ppt

Vi kommer tilbake med stoff om videre oppfølging av dette initiativet til bedre samspill for suksess i IST.

Successfully participating in the Information Society Technologies Programme?!

Forumet: Spesialseminar 23. – 24. september
"Successfully participating in the Information Society Technologies Programme?!"

IST-programmet er den viktigste arena norske bedrifter og forskningsmiljøer har for internasjonalt FoU-samarbeid innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Vellykket deltakelse i IST-programmet er også viktig for å oppnå gode resultater fra Norges medvirkning i EUs rammeprogram, der IST er det største enkeltprogrammet. Den norske deltakelsen i IST-programmet er betydelig, men er relativt lavere enn i Rammeprogrammet som helhet. Noen få store aktører står for en meget høy andel av det norske engasjementet, og flere sterke IKT-miljøer i Norge er med i svært beskjedent omfang eller står helt utenfor IST-programmet.
Dette er bakgrunnen for at NHD, AAD, Forskningsrådet og EU-delegasjonen inviterer til et
spesialseminar lunsj-til-lunsj torsdag 23. - fredag 24. september 2004 i Brussel.
Programmet for seminaret finnes bakerst i invitasjonen som kan lastes ned her Download invitasjon_spesialseminar_2324_september_0901.doc

Deltakelse skjer etter invitasjon. Send en kort e-post til bente.ekdahl@mfa.no eller faks +32 2 234 11 50 for å melde din interesse.

Omtale av kommende møte i Konkurranseevnerådet 24. september

Kommende møte i Konkurranseevnerådet forventes å behandle følgende forskningsrelevante saker:

• implementering av 6. rammeprogram, jf. Marimon-rapporten og kommisjonens meddelelse om det samme, the Commission responding to the observations and recommendations of the high-level Panel of independent experts concerning the new instruments of the 6th Framework Programme.
• 7. rammeprogram, jf. meddelelsen Science and technology, the key to Europe's future - Guidelines for future European Union policy to support research
• EUs deltakelse i ITER (fusjonsprosjektet)
• strategi for nanoteknologi

Konklusjonene fra det uformelle møtet i konkurranseevnerådet primo juli, se her, vil danne noe av bakgrunnsteppet for møtet 24. september.

Nyttig bakgrunnsinformasjon om sakene finner en på webstedet for Sveriges Regjerings samråd med EU-nämnden.

Rådets arbeidsgruppe for forskning har ferdigbehandlet Marimonrapporten og dradd foreløpige konklusjoner når det gjelder meddelelsen om ny forskningspolitikk. Den siste meddelelsen vil imidlertid bli langt mer substansielt behandlet i rådets møte 25. – 26. november, hvor også resultatene fra kommisjonens konsultasjonsprosess vil foreligge.

Ny forskningspolitikk
Ved første øyekast er det mest forbausende det tilsynelatende fraværet av spenninger i denne diskusjonen. I samtaler med flere kolleger i rådets arbeidsgruppe understrekes at det er for tidlig for konflikter og at det er først når konturene av budsjettet (jf. ”Financial Perspectives 2007-13”) blir synlige at diskusjonen kommer. Landenes posisjoner er i sum velvillige og positive til kommisjonens forslag til ny forskningspolitikk. Hvorfor? Jo for budsjettet er foreslått 2 – 3 doblet, så det er nok ”til alt”. Dessuten har medlemmene av rådets arbeidsgruppe følt behov for utdypninger og klargjøringer, bl.a. når det gjelder teknologiplattformer.

Så langt en har kartlagt landenes tidlige holdninger til ny forskningspolitikk, er de godt beskrevet i Erik Yssens rapport «EUs fremtidige forskningspolitikk: Konturer og konsekvenser», se særlig sidene 21 – 23, men se også diskusjonene i kapitlene 5 – 7 s. 24 – 41. Rapporten kan lastes ned her. Denne rapporten gir meget god bakgrunn for å følge diskusjonen i høst i konkurranseevnerådet.

I uformelle samtaler med kommisjonsrepresentanter understrekes at kommisjonens holdning er at ”collaborative research”, jf. hva som i dag ligger i de tematiske prioriteringene, må videreføres. Dvs. at kutt i budsjettforslaget betyr kutt av nye aktiviteter som grunnforskning (jf. ERC), teknologi-initiativ, ny infrastruktur, egne programmer for sikkerhetsforskning og romforskning. Nå kan det altså synes som om at vesentlige deler av forskningspolitikken avgjøres i forbindelse med beslutningen av ”Financial Perspectives”.

Det er altså konsensus i rådets arbeidsgruppe for forskning når det gjelder tidlig holdning til ny forskningspolitikk, og i dokumentet som har gått fra rådsgruppen til COREPER
• sier en seg glad for debatten og konsultasjonsprosessen om ny forskningspolitikk
• understrekes betydningen av koblinger mellom rammeprogrammet/ERA og IGO’er som Eureka og Cost
• noterer en seg tilnærmingen kommisjonen foreslår (”6+2”) og relevansen til rammeprogrammets årlige rapporter og ”5-års evaluering”
• understrekes behovet for å reflektere over og klarlegge integreringen av horisontale spørsmål rammeprogrammet som internasjonalt samarbeid, industrideltakelse, - særlig SMB, bedre relasjon vitenskap og samfunn, støtte for EUs ”policies”, industriens innovasjon og konkurranseevne som driver for utforming av rammeprogrammet
• inviteres til videre refleksjon med sikte på en grundig debatt i konkurranseevnerådet 25. – 26. november

Strategi for nanoteknologi
Rådets forskningsgruppe ble raskt og uten konflikter enige om forslag til rådskonklusjoner, hvor en gir sterk støtte til at det utvikles en strategi med handlingsplan fremlagt første kvartal 2005.

En bør merke seg at nanoteknologi nå søkes løftet på den politiske agendaen ved at det legges opp til en diskusjon i rådet om nanoteknologi, jf. de 4 spørsmålene for møtet 24. september.

Kort om prosessen med ”Financial Perspectives”Det nederlandske formannskapet har lagt opp til en prinsipiell og trinnvis behandling av Financial Perspectives, jf. disse to korte og leseverdige dokumentene 1 – 2 om opplegget for diskusjon. Men en kan neppe forvente en budsjettmessig avklaring i høst. Da kan en ha større forventninger til Luxembourgs formannskap til våren, hvor statsminister Jean-Claude Juncker også er finansminister og nyvalgt ”Mr. EURO”.

Rapport: «EUs fremtidige forskningspolitikk: Konturer og konsekvenser»

Erik Yssen, Nærings- og Handelsdepartementet, hospiterte ved EU-delegasjonen første halvår 2004. Som en del av oppholdet gjennomførte han prosjektoppgaven «EUs fremtidige forskningspolitikk: Konturer og konsekvenser», og denne kan lastes ned her Download eus_fremtidige_forskningspolitikk.doc

.

Rapporten gir en fyldig fremstilling av den betydelige endring EUs forskningspolitikk nå undergår og søker å fange de tidlige holdningene medlemslandene møter denne med. Rapporten beskriver også nyttige sammenhenger mellom overordnede spørsmål som Lisboastrategien, forslaget til finansielle perspektiver for 2007-13 og forskningspolitikken. Dessuten diskuterer rapporten de implikasjoner ny forskningspolitikk for EU kan ha for Norge.

Rapporten vil kunne bidra til et godt underlagsmateriale i det nasjonale arbeidet med EUs forskningspolitikk og i vurderingen av tiltak med sikte på å optimalisere nytten av forskningssamarbeidet med EU.

Report: “The Ocean and Future Aspects of the European Marine Research Area”

On 11 June 2004 the topic “The Ocean and Future Aspects of the European Marine Research Area” was put on the agenda in Brussels. 130 participants from the European Institutions and 20 countries met to discuss why and how marine science should be given high priority in the 7th Framework Programme. It is a pleasure for me to present the report from this International Seminar, it can now be downloaded here: Download ocean_report.pdf

Several of the keynote speakers pointed out the potential of marine science to significantly contribute to the objectives of the Lisbon strategy, to achieve sustainable economic growth. Ms. Kristin Clemet, the Norwegian Minister of Education and Research, posted the challenge for Europe to take on a more active role in the exploration and management of the oceans.

Commissioner for Research, Mr. Philippe Busquin, underlined the need for a co-ordinated effort at both the national and the Community level, in order to combat the lack of appropriate structures and mechanisms for research, and to set up a research policy that will contribute to our common economic and social goals.

To realise the full potential of the marine sector, we have to overcome the problem that lies in a lack of integration, vision, focus and leadership, argued the Irish organisers of the EurOCEAN Conference 2004. Dr. Peter Heffernan, CEO of the Marine Institute continued by proposing the following vision: “A thriving maritime economy in harmony with the environment supported by excellence in the European Research Area, ERA”.

One aim of the seminar which was successfully achieved, was to bring to Brussels the debate on the scope and the role of marine science in the 7th Framework Programme for Research. This debate will continue. The key message from the seminar was that the European Marine Research Area could become a break-through area for the ERA.

How?

Several ideas were submitted and you will find many of them in the report, but as a start there was expressed need for:

 An integrated European Marine Science and Technology Programme;

 A mechanism for co-ordinating marine science across all axes of the 7th Framework Programme;

 A substantial budget for marine activities in the 7th Framework Programme.

On behalf of the Norwegian Research and Innovation Forum, I would like to thank all the contributors to this report. I hope many of you will read the report and will find it useful in your preparations for the next Framework Programme.

Uformelt møte i konkurranseevnerådet 1. - 3. juli – Maastricht

"Stimulating excellence in Europe, Conditions for knowledge intensive enterprises"

Det deltok i overkant av 30 ministre/head of delegations. Møtet blir av deltakere betegnet som helhetlig godt, organisatorisk meget vel forberedt og hvor møtet i perioder minnet om et formelt rådsmøte, kanskje ikke så rart tatt i betraktning det relativt lave antallet ministre og at møtet var forbeholdt medlemsland. Men deltakerne kom også mer inn på hverandre bl.a. i diskusjoner i break out sessions.

Et korridorspørsmål var hvordan konkurranseevnerådet skal utvikles videre. Som kjent har alle formannskap siden Sevilla-møtet sommeren 2002 hatt målsetting om å få det til å fungere helhetlig og integrert med sikte på å gjøre det til en drivkraft i utviklingen av Lisboa-agendaen. Imidlertid har dette vist seg problematisk og en er på leiting etter grep som kan gi fremgang. Et grep som er gjennomført av ”søsterrådet” Transport – Telekom og Energi, er at en har valgt en pragmatisk tilnærming ved å separere rådsmøtene i tematiske deler. Dette hevder noen vil kunne fungere for også konkurranseevnerådet.

Når det gjelder de overordnede spørsmålene knyttet til Lisboa-agendaen, viser Download presidency_summary.doc

fra det nederlandske formannskapet at ministrene i stor grad har gitt støtte til Bolkesteins innlegg første dag om betydningen av å få Lisboa på kjøl. Diskusjonen for øvrig favnet bredere enn forskning, men oppsummeringen viser et klart fokus på forslag til ny forskningspolitikk for EU.

Av de seks målene nevnt i kommisjonens meddelelse om fremtidig forskningspolitikk, COM(2004) 353, ble følgende hovedmål særlig vektlagt i diskusjonen og konklusjonene:

• Gjøre Europa mer attraktiv for de beste forskerne
• Utvikle forskningsinfrastruktur av interesse for Europa
• Stimulere kreativitet når det gjelder grunnforskning ved konkurranse mellom forskerteam på europeisk nivå
• Lansering av teknologiinitiativ

Men også målet om å skape europeiske sentre for fremragende forskning gjennom samarbeid, ble indirekte berørt gjennom diskusjon av Marimon-rapporten.
Forbedret koordinering av nasjonale forskningsprogrammer var denne gang ikke tema.

Kommentar:
Dette uformelle møtet må karakteriseres som viktig ved at det har lagt et omforenet grunnlag for den videre behandling av EUs nye forskningspolitikk. Ministrene har gått relativt langt i å konkludere når det gjelder:
• forskningsinfrastruktur ved å understreke behovet for Europeisk politikk på feltet og at en ny, operativ mekanisme er nødvendig for å skape ”nye, store, unike og kostbare forskningsinfrastrukturer”
• ”Europeisk Forskningsråd” ved at ministrene uttrykte vilje til å konkludere innen utgangen av året når det gjelder prinsippene for en finansieringsmekanisme for grunnforskning
• endret og økt deltakelse av SMB i europeisk forskning, jf. i denne sammenheng også Marimonrapporten som ministrene kommer tilbake til på det neste møte i konkurranseevnerådet i september
• teknologiplattformer ved å utdype og understreke deres rolle og betydning, men også ved å gjøre det klart at nå vil en ha en diskusjon på politisk nivå om prioriteringene samt at kommisjonen må foreslå en transparent tilnærming når det gjelder støtte til teknologiplattformer gjennom 7. rammeprogram

Det er to finansieringsordninger norske aktører ikke, eller i liten grad, har tilgang til når det gjelder forskning og innovasjon. Det er strukturfondene og European Investmentbank. Disse to EU-verktøyene nevnes stadig hyppigere i forskningssammenheng, så også på dette uformelle ministermøtet. Det anses som viktig at det gjøres en vurdering av om norske aktører kan komme i en svekket konkurranseposisjon i europeisk forskning som konsekvens av at EU tar mer i bruk disse to verktøyene på FOU- og innovasjonsområdet, og vurderer hvilke tiltak som eventuelt kan motvirke en slik mulig svekkelse av norsk konkurranseposisjon.

Bolkesteins tale til det uformelle møtet i Konkurranseevnerådet 2. juli 2004

På møtets første dag holdt indre marked kommissær Bolkestein en tale som kan betraktes som hans måte å ta ”tyren ved hornene”. Han tok for seg den bakgrunnen for Lisboastrategien og behovet for vekst:
• Europas skjeve alderspukkel – arbeidsstyrkens høye gjennomsnittsalder
• Behovet for at Europa mestrer den globale konkurransen
• Behovet for økonomisk vekst for de nye medlemslandene – sosial utjevning

Etter å ha understeker alvoret advarte han mot hva som ikke burde gjøres:
• Unngå pessimisme – gjør eksellense til mål
• Stopp deklarasjonspolitikken – industrien vil ikke bidra til Barcelonamålet m. 3% forskningsinvestering ved deklarasjoner, men ved at det legges til rette for at det er lønnsomt å forske
• Unngå ”fake” vekststrategier, f.eks. gammeldags proteksjonisme

I stedet foreslår Bolkestein
• ”It’s the internal Market, stupid!”, m. et særlig fokus på tjenester, jf. tjenestedirektivet
• konsentrere Lisboa-agendaen til et mye mindre sett av tiltak og prioriteter som i hovedsak fokuserer på vekst, hvor dette må besluttes som et forpliktende veikart i forbindelse med Lisboastrategiens mid-term review våren 2005
• og – kanskje mest oppsiktsvekkende – siden mye henger på landenes koordinerte implementering, at dette veikartet suppleres med et annex hvor landene viser nøyaktig hva de forplikter seg til nasjonalt

Avslutningsvis argumenterer han mot dem som beskylder Lisboastrategien for å kun dreie seg om konkurranseevne, eller vil redusere den til kun et konkurranseevne spørsmål:

“Because in the end, Mr. Chairman, this is not just about competitiveness. It is about our future and that of our children and grandchildren. It is about our quality of life. It is ultimately about who we are as Europeans. We must never forget that.”

Lenke:

Speech by Mr Frits Bolkestein, Member of the European Commission, in charge of the Internal Market, Taxation and Customs. “Doing the right thing”